Svart metallic
175hk@7000 rpm
186Nm@4800 rpm
0-100@8.1s
Toppfart 220km/t
Km.stand: 48 000 km (når jeg kjøpte den 04/2001)
Km.stand: 74 000 km (når jeg solgte den 05/2003)

Etter å ha solgt BMW'en fikk jeg lyst på en raskere og enda sportsligere bil denne gang. Etter to måneders leting fant jeg denne flotte utgaven av Celica 2.0GT som hadde sjeldent lav km.stand. Etter å ha undersøkt alt jeg kunne om bilen på forhånd, reiste jeg til Trondheim og hentet billen i slutten av april 2001. Bilens første eier var Mini Jacobsen, og den har også vært kjørt av Vegard Heggem mens de spilte i Rosenborg.
Celicaen er meget lettkjørt og innbyr til aktiv kjøring. Fjæringa er fast og sportslig og bilen sitter bra på veien. Girkassa er nydelig kortsteget mens styringa er presis og direkte. Motoren er turtallsvillig, og må også kjøres på høye turtall for å yte sitt beste, men da er den også skikkelig morsom! Sportssetene kler deg godt inn og gir god sidestøtte slik at du ikke blir kastet frem og tilbake i svingkombinasjoner. Jeg syns i det hele tatt at det var svært lett å trives bak rattet på Celicaen.

Bilen hadde sjeldent lav km.stand og var rimelig original, men noen små modifikasjoner gjorde jeg:

#  Ramair erstatnings- luftfilter
#  Sportsgitter i frontspoileren
#  Hvite sideblinklys (som er en anelse tonede etterpå)
#  Svakt tonede baklykter (blinklys og bremselys)
#  Koblet opp doble bremselys bak (ser bredere ut)
#  Teflonbehandlet lakken for glans og beskyttelse

I tillegg satt jeg inn et bedre stereoanlegg i bilen. En Pioneer DEH-P7400MP cd/mp3-spiller, et Focal 165V3 3veis frontsett, en Rockford Power 550X forsterker og en Rockford 12" bass ble montert og gjorde lyden utrolig mye bedre enn hva som kom ut av originalanlegget.

Bilen hadde ellers følgende utstyr:

Aircondition, elektriske vinduer, elektriske speil, skinnratt, girspak i skinn, sportsseter, alarm CD/RDS og 8 høyttalere originalt. 15" originale GT-felger med 205/55/15 sommerdekk, og 15" Alessio-felger med 195/60/15 vinterdekk.

Etter drøye to år med Celicaen solgte jeg bilen i slutten av mai 2003 til en hyggelig kar fra sørlandet. Jeg var veldig fornøyd med den og ønsker den nye eieren lykke til med bilen. Nå kan jeg tenkt meg en motorsterk 5dørs bil, som er litt mer praktisk på tur når man kjører flere sammen. For det kjedeligste med å eie en bil man er glad i er å måtte la den stå igjen hjemme når man skal på tur med flere, bare fordi den blir for liten. Tro meg!